En skog av muligheter

Hvis det er én ressurs vi kan bruke til å løse noen av dagens miljøproblemer er det skog.

Tømmer Tekst Ingrid Thorvaldsen Illustrasjonsfoto unsplash.com
Artikkelen er publisert i Bygdeungdommen 02 2018

Vi står overfor en rekke utfordringer, blant annet innenfor infrastruktur, økonomi og ikke minst klima. FNs globale bærekraftsmål skal sikre en bærekraftig utvikling. I løpet av femten år skal ekstrem fattigdom utryddes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringer bremses. For å oppnå dette har FN skissert 17 mål og 169 delmål. Mange av disse omfatter klima og miljø især.

For at vi skal nå disse er det viktig at ressurssterke land som Norge går i bresjen. Kravene som stilles utfordrer oss til å tenke nytt. Vi må benytte oss av potensialet i de grønne ressursene rundt oss, og bruke disse på gode, og kanskje nye måter.

Skog som ressurs

I så henseende er skog en ufattelig viktig ressurs, som kan brukes innenfor mange fagfelt og har mange bruksområder. Trær har potensiale til å erstatte mange produkter som i dag verken produseres på en klimavennlig måte eller er laget av fornybare materialer. Ta plast for eksempel, det florerer av plast i verden. Ulempen med oljebasert plast er at det aldri brytes helt ned, men snarere blir til bittesmå partikler kalt mikroplast, som gjør stor skade mot naturen og alt liv på jorda. En god erstatning er trevirke som kan brukes til å fremstille bioplast. Den kan eksempelvis brukes til å emballere matvarer med. Det er ikke bare plast som kan erstattes, nesten alle oljebaserte ting kan byttes ut med skogsprodukter. Vi befinner oss helt i startgropen på overgangen her. Norge kan være en positiv bidragsyter på området, da skogen dekker hele 37 prosent av landarealet.

Nesten alle oljebaserte ting kan byttes ut med skogsprodukter.

Trær bedrer helsen

Et grønt skifte er på alles lepper. Noen mener æresord, mens andre smykker seg kun med tomprat. Når vi snakker om et reelt grønt skifte er det å velge og bygge i tre et godt valg for et bedre miljø. Trearkitektur og -konstruksjon blir stadig mer utbredt globalt.

Visste du at et trehus er et lite karbonlager? Trefokus.no kan formidle at en vanlig enebolig kan holde på 16 tonn karbondioksid gjennom husets levetid. Det er ikke bare klimavennlig, men også helsemessig lurt å bygge i tre. Det er påvist at du konsentrerer deg bedre i omgivelser der det er bygget med tre. Deler av trærne kan også brukes i medikamenter, og viktige næringsmidler. Med dette som bakteppe kan vi konkludere med at trær og virke bidrar til å fremme god helse og en bedre livskvalitet.

Det er ikke bare vår egen helse som har godt av trær, også vannet drar nytte av trevirke. Treforedlingsbedriften Borregård har utviklet et kostnadseffektivt tilsetningsstoff som reduserer vannforurensning. Dette er et ligninbasert middel som, ved hjelp av små partikler, reduserer slam og smuss i vannet. Lignin er navnet på en gruppe kjeder av aromatiske alkoholer som er en del av planters cellevegger.
Det pågår mye forskning på å fôre dyr og fisk på gran, blant annet jobber Foods of Norway med å lage dyrefôr basert på norsk skog. Resultatet til nå ser ut til å falle i smak hos produksjonsdyrene våre, både de på land og de i vann. Framstillingen av fôret skjer gjennom kompliserte prosesser. I stedet for å importere store mengder med soya langveisfra, som attpåtil gjør uhorvelige skader på regnskogen, kan vi benytte vår egen skog, noe som er etisk bedre og mer klimavennlig, skriver forskning.no.

Gullet ligger ikke lengre under bakken, det står over bakken og er grønt!

Pleie av skogen er lurt og viktig

For at vi skal kunne klare å fremstille alle disse produktene er det viktig at vi skjøtter skogen på en skånsom og effektiv måte. Skogen i Norge gror som aldri før. Det gjør tiltak som planting, ungskogpleie og tynning veldig viktig for at vi skal få mest mulig ut av slutthogsten. Tiltak før hogsten er med på å skape en høyere verdi når vi tar ut sluttvirket. Ved tynning kan vi benytte det som fjernes i produksjon til biodiesel. På den måten kan vi redusere mengden av palmeolje som brukes i dagens biodiesel.
Det er også viktig at vi setter i gang planting så raskt som mulig etter hogst, da må vi ta hensyn til området vi skal forynge. Dersom du ønsker å drive skogen best mulig er det mange hensyn å ta før du kan hogge tømmeret. Det kan hende du ikke ser utbytte av tiltakene med en gang, og da er det viktig å huske på at disse er essensielle for fremtiden. Målet er ikke kun skogbruk, men en forsvarlig og bærekraftig skogdrift.

Skogvern

Vern av skog er en debatt som fordrer mange meninger og synspunkter, også hos skogbrukere. I dag er målet å verne 10 prosent frem til 2020. Vernet skal sikre bevaring av arter, ulike skogtyper og habitater. Tall fra desember 2017 viser at 3,1 prosent av den produktive skogen er vernet. I dag kan skogeier selv melde inn områder til vern, og dette er frivillig å gjøre. Du kan når som helse trekke deg ut av verneavtalen. Det er ikke til å stikke under en stol at flere synes at vernet kan komme i konflikt med bruk av skogen. Og bruk av skog er bra hvis vi gjør det riktig.

Kanskje det ikke er nødvendig med den type vern? En trestokk går gjennom mange ledd før det blir et ferdig produkt. I prosessen stilles det mange krav til skogarbeidere og treindustrien. Det finnes to kontrollorganer, FSC- og PEFC-standard, som skal sikre at kravene om et bærekraftig skogbruk og produkter som fremstilles av tømmerstokker, blir overholdt. PEFC er verdens største sertifiseringssystem innen skog, mens FSC er den eneste sertifiseringen som stiller internasjonale krav til miljøet, der sosiale og økonomiske faktorer er innbakt.

FNs bærekraftsmål kan nås

Skog er videre en sirkulærøkonomisk vinner. I tillegg til sysselsetting, kan trær brukes innenfor dyrehold, landbruk, bygg, tekstiler og næringsmidler. Alle deler av trærne kan gjøres om til brukbare ressurser, det som blir igjen som avfall finner sin plass igjen i økosystemet, og gir etter hvert grobunn for nye vekster. Av jord er de kommet, til jord skal de bli.

I tillegg kan skogsproduktene bidra til å minske vårt klimatiske fotavtrykk. Selv om mye av forskningen og produksjonen er både tidkrevende og omfattende er det viktig at vi tør å satse på det, slik at vi faktisk oppnår flere av FNs bærekraftsmål, blant annet de som tar for seg ansvarlig produksjon, bærekraftige byer og infrastruktur.