Tekst Eldrid Kjernli

Bygdeungdommen begynte som et løssalgsblad med initiativtaker John Leirfall og Kjell Haugen som redaktør. Uten verken penger eller noen form for sikkerhet startet de å trykke bladet som skulle bli Bygde-Norges ungdomsmagasin. Bladet hadde som formål å gi bygdeungdommer relevant underholdningsstoff og opplysende informasjon. Bygdeungdommen skulle redigeres i Norges Bondelags ånd, men være politisk nøytralt. 

Spres fra Trøndelag

Bladet ble i første omgang bare distribuert i Trøndelag, men ble fort så populært at det ble landsdekkende. De første årene kom Bygdeungdommen ut annenhver lørdag, og hadde et opplag på rundt 4 000 eksemplarer. Økonomien var dårlig, og det ble derfor besluttet å lage et aksjeselskap for å bedre inntektene.

Bladet inneholdt artikler om reiser, sportsfiske og bondepolitikk. Det ble også satset stort på litterært stoff. Forfattere som Johan Falkberget og Halldis Moren Vesaas publiserte sine tekster og dikt, og Kjell Aukrust bidro med illustrasjoner i bladet.

Krigsår

Unger krigen var Bygdeungdommen det eneste bladet som trykte minneord over de falne norske soldater. Tittelen lød «Han stupte, men merket det stod...». Disse minneordene begynte allerede 24. august 1940, men måtte innstilles i 1943. I 1942 ble nemlig redaktøren Johan Snøfugl innkalt til den tyske presselederen, og presset for å trykke nazipropaganda økte. Johan Snøfugl ble truet på livet til å ta inn minneord om falne kjemper for Tyskland. I juli 1943 ble bladet stoppet på grunn av den prekære papirmangelen. Dette var nærmest en lettelse for Snøfugl og resten av redaksjonen, siden de hadde blitt truet til å trykke stoff de ikke kunne stå for.

Da freden kom var ikke redaksjonen sen om å møtes igjen, og første utgave kom allerede 17. mai 1945 i form av et flygeblad. Økonomisk sett ble det bedre tider etter krigen. Underskudd ble snudd til overskudd, og de første nummerne etter krigen solgte i 20 000 eksemplarer. Entusiasmebølgen etter frigjøringen gikk imidlertid relativt fort over, og i 1947 var opplagstallet igjen nede i 3 500 eksemplarer.

Ungdommen og bygda

I 1947 ville Norges Bygdeungdomslag (NBU) utgi et eget blad, nemlig Ungdommen og bygda. NBU hadde likevel problemer med å gjennomføre dette. Løsningen ble at de slo seg sammen med Bygdeungdommen. Bondelaget sponset utgivelsen, men trakk seg fra denne avtalen i 1952. Bygdeungdommen i sin daværende form ble nedlagt, og gikk i en dvale som varte i nesten 30 år.  Flere prøvde å få tak i rettighetene til å utgi Bygdeungdommen i løpet av disse årene, men Bondelaget, som satt på rettighetene, sa nei. NBU hadde ikke et medlemsblad lenger. I 13 år brukte de ungdomssidene i Bondebladet til å formidle informasjon. 

Ut av dvalen

I 1965 ble NBU-nytt startet med formål å fungere som medlemsblad og meldingsblad. Dette var et A5-hefte som kom ut fire til åtte ganger i året, og i 1980 hadde det et opplag på 20 000 eksemplarer. NBU var imidlertid ikke fornøyd med formen på NBU-nytt, da de mente at det inneholdt for mye meldingsstoff fra sentralledelsen. De søkte Norges Bondelag om å få tilbake retten til å utgi Bygdeungdommen. Det fikk de og da Bygdeungdommen ble utgitt på nytt var det et rent medlemsblad for organisasjonens medlemmer. Opplaget varierte med medlemstallet. Den største forskjellen mellom Bygdeungdommen før og nå var bladet inneholdt lite litteratur og poesi. Stoffet ble mer sentrert rundt NBUs egne aktiviteter og var rettet til det aktive medlemmet.

Innholdet i Bygdeungdommen har vært ganske lik siden 80 tallet; et medlemsblad som følger organisasjonens aktiviteter med tilhørende informasjon til medlemmene. 

Bygdeundommen har en lang historie bak seg, og vi håper framtiden er liv laga i mange nye år, og med mye spennende stoff.