Kjære årsmøte, ordstyrerbord og inviterte gjester!

Velkommen til årsmøte i Norges Bygdeungdomslag, og velkommen til Rakkestad. Velkommen til to dager som skal stake ut kursen for organisasjonen i året som kommer. Endelig er vi her igjen, til årets store høydepunkt. Rundt 2000 ungdommer skal samles til tevling og fest den kommende uka. Å samle en så stor del av medlemsmassen vår på ett arrangement er ingen spøk og jeg vil på forhånd takke hovedkomite, nemnder, frivillige og samarbeidspartnere som har stått på for å planlegge årets Landsstevne. Dere er våre helter denne uka!

Før vi skal ut i Landsstevneleiren i morgen ettermiddag skal vi som sitter i Rakkestadhallen gjennomføre et viktig møte, der vi sammen skal sette kursen for skuta vår det neste året. På årsmøte til Norges Bygdeungdomslag har alle delegater en stemme, og alle i salen sitter med samme mulighet til å påvirke møtelyden slik at resultatet blir så godt som mulig. Vi sitter alle med det samme ansvaret for at alle gode muligheter blir vurdert.

Derfor ønsker jeg særlig å ønske dere som er på årsmøte i Norges Bygdeungdomslag for første gang velkommen. Denne talerstolen er trygg for alle. Jeg, og styret sitter klare for å ta imot alle deres tilbakemeldinger, og ideer for framtida. Bidra med deres tanker om hva Norges Bygdeungdomslag bør gjøre framover, deres ideer for hvordan Norges største vennegjeng kan bli større, bedre, mer inkluderende og hvordan vi sammen kan gjøre bygda di bedre.

Det siste året har vært innholdsrikt, og jeg ønsker å trekke frem noen høydepunkter, men mest av alt ønsker jeg å se fremover, og legge opp til en debatt som ser muligheter i framtida for bygdeungdomslaget. Først ønsker jeg å takke alle i rommet for innsatsen dere har gjort med å gjøre bygdeungdomslaget mer tilgjengelig for andre det siste året. I Norges største vennegjeng skal alle være velkomne, og det håper jeg og at alle som har opplevd oss det siste året har kjent på.

Dette BU-året startet med et pang på Hvam, med et svært vellykka Landsstevne. Jeg tror aldri det har vært så tomt i en landsstevneleir midt i uka som det var da DDE spilte opp til dans. Det var selvsagt fordi hele stevnet sto sammen i et stappfullt stortelt. Tusen takk til Akershus Bygdeungdomslag og hovedkomiteen som stelte i stand den store festen.

Våre sentrale arrangementer er viktige for medlemsmassen. Det viser seg i den store oppslutningen vi har om dem. Det ble også gjennomført et svært godt høstarrangement i fjor høst. Tusen takk til Vestfold og Telemark Bygdeungdomslag, hovedkomiteen, og alle som bidro til en fantastisk helg i Telemark.

-

Før vi gikk ut på stevneområdet uke 29 i fjor satt mange av oss i en gymsal som er litt mindre og en god del mer svett enn denne. Der ble det behandlet mange saker, valgt nytt styre, og gjennomført gode debatter. Dette arbeidsåret har vært det første i inneværende strategiperiode. Strategien har som jeg håper en del av dere husker tre strategiske mål: Vi skal være en robust organisasjon, skape levende bygdenettverk for unge, og revitalisere tradisjoner. Nå har årsmøtet mulighet til å evaluere hvorvidt vi er på vei mot disse målene. Har vi styrt etter handlingsplanen? Og er vi på rett vei?

Det første året med ny strategi har vært utfordrende, men mest av alt lærerikt, Fordi denne måten å jobbe på krever mer av oss. Den krever at vi legger klare planer for hvordan vi skal nå målene våre, og at vi gjennomfører dem. Jeg gleder meg, om jeg skulle få den tilliten, til å ta fatt på et nytt arbeidsår der vi kan arbeide mer med målene vi har satt oss. Hvordan arbeidet i år har gått, og vårt forslag til det neste året vil Sigrid gå gjennom senere. Det viktigste vi kan ta med oss fra den saken er imidlertid mulighetene som ligger i å jobbe sammen mot felles mål. Om hele organisasjonen klarer å jobbe sammen mot målene årsmøte har vedtatt er jeg overbevist om at de er innenfor rekkevidde, for summen av vår felles innsats er så mye større enn innsatsen til hver enkelt.

-

En av de viktigste delene av organisasjonsvirksomheten vår, og et av de viktigste tiltakene for at vi skal oppnå målene i strategien vår er tillitsvalgtopplæringa. Å få reise rundt på høstkurs gjennom september for å se og hjelpe til med skolering av lokallagstillitsvalgte er et av årets høydepunkt for meg

Gode høstkurs er og ressurskrevende å arrangere. Særlig etter den voldsomme prisveksten vi har sett de siste årene. Det er vondt for meg å høre at fylker sliter med å arrangere høstkurs som lokallag kan delta på, på grunn av pris. På sikt er dette en stor utfordring for oss. I år ønsker imidlertid sentralstyret å hjelpe til slik at så mange lokallag som mulig kan reise på høstkurs. På grunn av gode renteinntekter i fjor vil vi derfor dele ut 400 000 til fylkene slik at lokallagene skal få en billigere høstkursbillett.

For når vi nå har hatt medlemsvekst i to år på rad betyr det mange nye medlemmer, og nye tillitsvalgte. At de får en god start på sine tillitsverv er essensielt for at Norges største vennegjeng fortsatt skal kunne tilby gode aktivitetstilbud, og være en viktig aktør på bygdene. Tusen takk til alle dere ute i fylkene som står på for å gjøre starten på disse viktige tillitsvervene så god som mulig. Det blir bare viktigere i årene som kommer.

Tillitsvalgte som gir noe tilbake til organisasjonen vår gjør at vi kan ha aktivitetstilbudet vi har ute på bygdene. For at de skal gjøre den innsatsen år etter år er det også viktig at de får noe tilbake. At de kjenner på et sterkt fellesskap, og at de opplever personlig vekst. Det skaper sterke tillitsvalgte som kommer til å sette preg på bygda si i årene som kommer.

For organisasjonsskolen vår, den er viktig. Både for organisasjonen, men også for bygdene, og den legges merke til.

-

Når NBU i vår var på innspillsmøte med Landbruksministeren foran årets jordbruksforhandlinger var det bare en av seks av de oppmøtte fra politisk ledelse og embetsverket som ikke hadde vært innom bygdeungdomslaget i sin ungdom, og det var ikke ministeren. Verdien av vår tillitsvalgtskole er stor. I fjor kalte jeg oss for Norges beste og viktigste organisasjonsskole, det er en påstand jeg står ved.

I høst valgte også regjeringa å tilgodese oss med 170’ kroner mer over organisasjonsstøtta til Landbruks- og Matdepartementet. Det er viktige driftsmidler som hjelper oss å nå ut til enda flere ungdommer.

-

De pengene ble også bevilget med et ønske om at vi skulle ta opp et samarbeid med Norske Reindriftssamers Landsforbunds ungdomsutvalg. Landbruket, reindrifta og andre bygdenæringer har mange felles interesser, men også noen interessemotsetninger. Det har ført til et hardt debattklima og høyt konfliktnivå i noen områder. Derfor er det så viktig at vi som ungdommer kan møtes for å prate sammen. Kanskje kan vår generasjon være med på å bygge broer mellom næringer som begge lever av og med naturen.

Det siste året har vi derfor gjennomført flere møtepunkter med ungdomsutvalget til Reindriftssamenes landsforbund. Vi har vært i Fiplingdalen sammen med ungdomsutvalget, der vi lærte om reindriftsnæringa. Representanter fra ungdomsutvalget var også med på vårt Vårkurs, og er tilstede hos oss i dag. Det synes jeg er veldig fint, og jeg ser frem at vi kan invitere ungdomsutvalget til å lære mer om landbruket, og at vi sammen kan bli bedre kjent.

-

En ting jeg tar med meg fra møtene våre med unge reindriftssamer er engasjementet de har for næringa si og for framtida. Det har vi også kjent på i egne rekker denne våren.

Helt siden regjeringa leverte sin politiske plattform har en opptrappingsplan for jordbruket vært ventet. Vi har vært mange som har mast utålmodig på at den skulle komme, og på vinteren i år forstod vi at den endelig var på vei. At det har tatt så lang tid å få den gjennom i regjeringen viser at det har vært en tøff sak å bli enig om, men og at regjeringa ønsker å stå ved planen sin. Det er bra. Gjennom en opptrappingsplan på nytt tallgrunnlag skulle det skapes forutsigbarhet for neste generasjons gårdbrukere. Det endte imidlertid opp med å bli en prosess preget mer av politisk spill enn vilje og evne til å gjennomføre politikk.

Forslaget som regjeringa la fram i mars var ikke godt nok. Her måtte det forbedringer til. Evnen på Stortinget til å møtes og bli enige om politikk viste seg imidlertid å være liten. I stedet ble næringa og framtidstroen kasteball og offer for markeringspolitikk der partiene så større verdi i å markere avstand fra hverandre, enn å finne sammen om et flertall. Det største offeret i stortingsbehandlinga av opptrappingsplanen for jordbruket var framtidstroa til ungdom i jordbruket. Jeg har enda til gode å tilgi de som sørga for at den havarerte. På tross av resultatet tar jeg med meg den innsatsen bygdeungdommen viste for å få gjennom forbedringer. For det var bygdeungdomslaget som initierte markeringen utenfor Senterpartiets Landsstyremøte der finansministeren annonserte at regjeringen nå kom til å senke timetallet til 1750 timer. Det var og en forbedring som gikk gjennom i Stortinget.

En sterk pekefinger bør og gå til dem som maler et bilde av at resultatet i denne saken gjør det umulig for ungdom å satse i jordbruket. De som fører en så svartmalende argumentasjon at ungdom blir stående igjen på Eidsvolls plass gråtende fordi de tror at drømmen deres i det øyeblikket brast. En argumentasjon som drar politikerne opp på barrikadene fremfor en som dytter de inn i forhandlingsrommene.

Det finnes enda ei framtid i landbruket. Vi skal de neste årene øke matproduksjonen i Norge med 25%, og den norske bonden er i vinden. Vi veit at det finnes folk som har troa der ute. Folk som mer enn alt vil drive jorda videre, for mat, det må folket ha.

Nå har Stortinget krevd en ny runde i denne saken. Jeg håper vi har ansvarlige politikere som finner fram til et flertall med en langsiktig og holdbar løsning.

I etterkant av sagaen om opptrappingsplanen gikk vi rett inn i en runde med jordbruksforhandlinger der vi hadde vært tydelige på at velferdsordninger måtte prioriteres i år. Det ble det i stor grad også gjort, selv om vi skulle ha sett sikkerhetsnettet utvidet til de bøndene som også har arbeid utenfor gården. Det er og godt at jordbruket stod samlet om å inngå årets jordbruksavtale.

-

Dette sterke engasjementet vi har for landbruk, for bygder, og for ungdom på bygdene viser seg sterkt i slike saker som i vår, men aller mest viser det seg i den lokale aktiviteten vår. For det er jo først og fremst aktiviteten i lokallagene og det lokale fellesskapet som danner grobunn for vekst. Det er også der vi må ha fokuset i arbeidet videre.

Når vi går ut av årsmøtesalen her håper jeg vi er enige om at vi skal utvikle organisasjonen videre med nettopp den forståelsen. Jeg ønsker velkommen en debatt i dette årsmøtet som søker å finne rom for forbedring, både gjennom konstruktiv kritikk, men også gjennom å utforske nye muligheter, fordi vi alltid vil bli bedre. Det ligger i vår natur, i vårt formål, at vi alltid skal søke mot det bedre.

For Norges Bygdeungdomslag har til formål å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet i den hensikt å ivareta og fremme bygdenes og ungdommens interesser.

Det er oppdraget vårt. Vi kan ikke gi oss før vi har samlet all ungdom som ønsker å leve et liv på bygda, som ser verdi i at det bor folk i hele landet.

Vår organisasjon har de siste årene gjennomført flere prosjekter som nettopp har hatt til formål at flere skal kunne føle seg hjemme hos oss. Det er tidvis utfordrende å prøve nye ting. Å bryte opp tradisjoner er vondt, men ingen har noensinne blitt best ved å gjøre det de gjorde i går på nytt. Å utvikle seg innebærer utforsking, feil, knall og fall, men og vekst. Det håper jeg, jeg har årsmøtet med på.

Et viktig utviklingsområde for oss de neste årene er knyttet til strategien og målet om å skape levende bygdenettverk for unge. På mange måter har vi allerede i dag et levende bygdenettverk som fungerer godt, men jeg tror det ligger mer der som kan styrke organisasjonen, og medlemmets plass i organisasjonen vår.

For en av vår generasjons store utfordringer. Det er alle de som ikke finner sin plass i samfunnet. Alle de som kjenner på at de ikke passer inn, i fritidsaktiviteter, arbeidsliv eller skole. At unge gutter og jenter ikke kjenner at de passer inn i de arenaene som finnes på bygda er en utfordring for bygdene og for de ungdommene. Har ikke vi en rolle her? Kan ikke bygdeungdomslaget nettopp være en arena for de som trives med noe annet enn resten av klassen?Jeg håper at vi i årene som kommer kan skape flere arenaer for å dyrke interessene våre i bygdeungdomslaget. Bli flinkere på å knytte bånd sammen på tvers av lokallag og finne naturlige møteplasser for folk som gjør noe nytt. Hvordan kan vi bidra til at folk med et brennende engasjement kan få utfolde seg? Hvilke muligheter kan vi skape for de som i dag ikke føler seg hjemme hos noen?

Det siste året har også vår organisasjon sett viktigheten av felleskap og samhold. Da Vang Bygdeungdomslag på kort tid mistet to medlemmer var lokallaget og fylkeslaget en samlende arena for hele bygda. I møte med utfordrende temaer og vanskelige følelser valgte de nettopp fellesskap og samhold. De samlet bygda i en vanskelig tid, til minnestund og temadag om psykisk helse. For den innsatsen ble de på slutten av året tildelt årets Hamar-pris for innsatsen. Tusen takk til dere som tok ansvar for at andre kunne møtes i en vanskelig tid, og takk for at dere viste hvor fin organisasjonen vår kan være.

-
I bygdeungdomslagets spede begynnelse var tevlingsarenaen en viktig skole for unge bønder og husmødre. I en tid der utdanningen på området ikke var god nok tok bygdeungdomslaget ansvar   og ga bygdeungdom viktig kunnskap som trengtes i sin samtid. I dag har tevlingsarenaen fortsatt en viktig rolle i Norges Bygdeungdomslag, om en litt annen. Vi har vokst med tiden og kjønnsrollene er nok ikke like sterke. Samtidig har kunnskapen en bygdeungdom forventes å besitte beveget seg bort fra brorparten av tevlingene vi arrangerer.

Det strategiske rammeverket vårt legger til rette for at vi kan utforske hvordan tevlingsarenaen igjen kan bli mer tidsaktuell og fylle en annen rolle enn den gjør i dag. Styret ønsker å løfte denne saken for årsmøtet for å skape en debatt vi mener trengs. Hva ønsker vi med tevlingsarenaen vår? Skal den igjen reflektere hva som er viktig kunnskap for en bygdeungdom, liker vi den sånn som den er, eller ønsker vi noe helt nytt med den? Bruk disse dagene på å tenke stort om tevling. Vi skal ikke finne svaret, men vi kan begynne å se muligheter.

-

Landbruket er viktig for livet på bygda, men livet der er og så mye mer. Det er grendeskoler, bredbånd, kommunehelsetjenester og fritidstilbud. Jeg ser frem til at vi det kommende året kan ta plass og bruke engasjementet vårt i hele det spekteret. For det har berettiget nok vært mye landbruk det siste året.

Det er også viktig at vi har en bred politisk front. De kloke hodene som startet Norges Bygdeungdomslag, de forstod at alliansen mellom landbruk og bygdefolk både er sterk og uunnværlig om vi skal opprettholde bosetting i hele landet. Det er en allianse som har bestått gjennom vår snart 80-år lange historie, og som kommer til å sette preg på landet i årene som kommer og.

Norges Bygdeungdomslag står i dag i en sterk posisjon, en posisjon vi kan bruke til å skape endring for folk, og skape et felleskap for folk. La oss bruke årsmøtet vårt på å legge til rette for den endringen. Vi er en organisasjon i vekst, med sterke samarbeidspartnere.

Sammen med Bondelaget og Bygdekvinnelaget utgjør vi noen av de virkelig viktige instansene i bygdene. Jeg vil takke for det samarbeidet, og ønske velkommen til en videre kamp for bygdene og bygdeungdommens kår. Jeg vil og takke andre samarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å kjempe for bygdenes rammevilkår.

Til slutt vil jeg komme med noen oppfordringer til de kommende dagene, uka og året.

Først: Årsmøte er din sjanse til å påvirke retningen på denne organisasjonen. Bruk den til å se fremover. Hvilke muligheter og utfordringer har vi, og hvordan skal vi møte dem?

For det andre: Dere er alle forbilder i denne salen. For fylkeslaget deres, for lokallaget deres, for kompiser, og for hele bygdeungdomslaget. Vi tar nå fatt på en fantastisk uke. Bruk tid på å løfte andre opp denne uka. Vær gode med hverandre, og ta ansvar. Dere sitter her som representanter for hele organisasjonen, og bærer og ansvaret for Norges største vennegjeng sammen.

For det tredje: Bruk det neste året på å invitere flere med i vennegjengen vår. Møt nye folk uten fordommer og ta de med på festen. Vær gode ambassadører. Dere i lokallagene er ansiktet til Norges Bygdeungdomslag i deres hjembygd. Bær det med stolthet og ansvar gjennom året.

Helt til slutt. Husk at det er vår kjærlighet til levende bygder som binder oss sammen, og det er sterkere enn alt som måtte gjøre noen av oss annerledes. Jeg håper dere får gode dager på årsmøte og en fantastisk uke. Takk for meg.