Regjeringen vil slette deler av studiegjelden til tidligere studenter som bor i og jobber i distriktskommuner. Tidligere studenter kan da få 25.000 kroner av studielånet slettet årlig fra januar 2026, etter samme modell som man allerede har i Finnmark og Nord-Troms. Forutsetningen er at de er bosatt i en utkantkommune i minst ett år og er yrkesaktive.

Ungdommen rømmer fra distriktene og inn til storbyene, ifølge beregninger som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for de kommende 30 årene. På bygda vil det kun sitte igjen eldre. Styreleder Sigrid Heringstad oppfordrer Stortinget til å støtte forslaget. 

- Det er fint å se at regjeringen ser viktigheten av et levende Distrikts-Norge, og ønsker å sette inn tiltak for å få yngre til å bosette seg på bygda. Det er det et stort behov for, særlig når en ser hvor mange bygder som er rammet av store flyttetall de siste årene, sier styreleder Sigrid.

Om forslaget går igjennom, kan det bli mulig å få slettet utdanningsgjeld hvert år, frem til gjelden er nedbetalt. Ordningen vil samtidig bli styrket i Finnmark og Nord-Troms. Her blir satsen doblet fra 30.000 kroner i året til 60.000 kroner fra 2026.

-  Levende bygder og det å skape flere muligheter for bygdeungdommen har vært en kampsak for oss siden organisasjonen ble opprettet. Vi ønsker at bygdene skal være et attraktivt sted for unge å bosette seg, og denne ordningen kan bidra til nettopp det, legger Sigrid til.

Bygdepolitisk nestleder Malin Solberg stiller seg også bak forslaget.

- Jeg er veldig positiv til regjeringens forslag. Som Sigrid påpeker, vil dette gjøre Bygde-Norge mer attraktivt for ungdommen. Det vil også bidra til at bygdene får flere kompetente folk inn i næringslivet, sier Malin.