Fylkestinget i Innlandet vedtok den 23. oktober å legge ned de videregående skolene på Dokka og Skarnes, samt skolestedene på Flisa, Sønsterud, Dombås og Lom. Nedleggelsen ble begrunnet med manglende midler og et synkende elevtall. I Østfold har fylkeskommunen foreslått å legge ned flere videregående skoler.

Når skoler legges ned i lokalsamfunn blir konsekvensene store, og aller størst for den enkelte eleven og ungdommen. Ved skolenedleggelse må flere elever belage seg på lang reisevei til og fra skoletilbudet eller i verste fall flytte på hybel i en alder av 16 år. Styreleder Sigrid Heringstad og bygdepolitisk nestleder Malin Solberg synes det er svært trist at skoler i distriktet legges ned, og mener vi må ha et reelt skoletilbud i elevenes nærområder.

- Nærhet til skoler vil påvirke hvor folk som er i en etableringsfase velger å bosette seg. Skal vi ha bosetting i hele landet må det også finnes nærliggende skoletilbud i hele landet, sier Sigrid.

I FNs barnekonvensjon står det at barn har rett til å bo med familien sin. Barn har også rett til fritid og utdanning. Hva skjer når fritiden går med til å kjøre buss? Eller man ikke kan bo med foreldrene sine fordi avstanden til skoletilbudet er for lang?

- Som ferdigutdannet lærer mener jeg barn og unge har krav på og skal få utdanning i sitt nærområde. Vi kan ikke bestemme barns framtid ut ifra tall og statistikk. Det er faktisk snakk om folks liv og helse, sier Malin.

I tiden som kommer håper både Sigrid og Malin at situasjonen endres i Innlandet, samt at fylkeskommuner og kommuner i resten av landet gjør alt de kan for å bevare skolene våre. Malin er særlig bekymret for barn med ulike funksjonsvariasjoner.

-Når jeg leser saker i media om skolenedleggelse, tenker jeg spesielt på de elevene med ekstra utfordringer. For hva skjer med barn og unge som har ulike funksjonsvariasjoner eller andre utfordringer, som gjøre det fysisk umulig flytte på hybel som sekstenåring eller tilbringe flere timer om dagen på en buss?