Simen Hanslien og Anne Bjerke Hanslien er småbarnsforeldre til to og forpakter Årnes gård i Rælingen. Gården har et gammelt båsfjøs og 197 tonn i grunnkvote på melk. De leier i tillegg 700 daa til kornproduksjon og 200 daa til gras. Simen jobber på gården, mens Anne er lærer ved siden av. De unge bøndene deler en felles drøm om å leve et liv fullstendig viet til landbruket.

Anne og Simen føler begge på et ansvar for gården, og det gjør at barna blir med der de kan.
- Vi ser veldig positivt på det, det at ungene kan være med på alt. Et av tiltakene for å få det til var å skaffe en traktor som var ny nok til å ha et passasjersete og klimaanlegg, humrer Simen.

Mamma Anne og 5 uker gammel Astrid i traktoren

Bare 5 uker gammel er lille Astrid med på våronna. Det er mamma Anne Bjerke Hanslien som bruker sin mammapermisjon på å sitte bak rattet på traktoren.

- Det er mer en nok jobb til begge, men det er ikke nok inntekt til at vi kun kan satse på gårdsdrift, forteller Simen. De ser positivt på at Stortinget nå har vedtatt en opptrappingsplan, men den i seg selv har ikke fjernet tvilen de sitter med.
- Det er viktig at de tetter mer enn 1/3 av inntektsgapet i år, de må vise at de tar ansvar, sier Anne.

Siden de kun forpakter gården må de i fremtiden investere i både kvote, gård og nytt løsdriftsfjøs for å oppfylle gårdsdrømmen.
- Det må skje noe med økonomien i melkeproduksjon hvis vi skal satse på det, sier Simen. Men han peker også på at velferdsordninger som en viktig sak for unge som ønsker et liv i landbruket.
- Det er ikke bare lønna i seg selv som er grunnen til at unge ikke velger dette livet. Det er viktig med ferie og fritid, spesielt når resten av samfunnet bare får mer av det, legger han til.
- Vi trenger ikke å dra på ferie til Syden i tre uker, men vi må kunne dra i et bryllup vi er bedt til. Hvis du må takke nei til det, så har du ikke noe annet liv enn fjøset, fortsetter Anne.

Under svangerskapet i høst var Anne dårlig og måtte bli hjemme fra jobb og kunne heller ikke bidra i fjøset. Siden hun har en annen jobb ved siden av har hun ingen rett på avløsertilskudd.
- For meg var det like ille å ha dårlig samvittighet ovenfor Simen som måtte ta alt alene, sier Anne. Simen måtte prioritere godt i den perioden og jobbe lange dager for å rekke alt i fjøset alene. Noen oppgaver fikk han ikke tid til.
- Lønnsinntekt betaler jo ikke for næringsutgifter, så det henger ikke på greip at det skal være sånn, sier Simen.

Norges Bygdeungdomslag kommer med sine innspill til staten og jordbruket i forkant av forhandlingene hvert år, og var i år tydelige på at velferdsordningene må prioriteres. Styreleder, Henrik Nordtun Gjertsen mener Simen og Anne er gode eksempler på hvorfor dette er så viktig i år.

- Simen og Anne er flinke unge bønder som virkelig brenner for matproduksjon. De viser også så tydelig hvorfor det er viktig at vi får forbedret velferdsordningene i årets jordbruksoppgjør. Dette er ressurssterke folk som ønsker å forsyne landet med mat, alt de ber om i gjengjeld er velferdsordninger, et sikkerhetsnett når man blir syk eller skal ha barn, og mulighet til å ta ut litt ferie, og en inntekt å leve av.

I år har Bygdeungdomslaget særlig satt fokus på samordningsregelen som gjør at mange bønder med inntekt utenfra ikke får nytte av landbrukets velferdsordninger fullt ut. Landbruket står samlet om denne prioriteringen og krever at alle bønder skal ha et godt sikkerhetsnett.

Styreleder, Henrik Nordtun Gjertsen

- I år har vi og resten av landbruket prioritert denne saken høyt foran forhandlingene. Svært mange unge bønder må ha en inntekt utenom gården for å få drifta til å gå rundt, eller for å spe på inntekta. De har imidlertid de samme kostnadene med å drive fjøset som andre bønder. Det er dypt urettferdig at denne gruppen blir utelatt av et så viktig sikkerhetsnett, fortsetter Gjertsen.

Norges Bygdeungdomslag følger spent med på årets jordbruksforhandlinger og håper staten ser viktigheten av velferdsordninger for å øke rekrutteringen til landbruket.