Bygdeungdom i mellomkrigstida

I 1916 tok Norsk Landmandsforbund, forgjengeren til Norges Bondelag, opp spørsmålet om å få ungdommen med i bondereisningen. Bondereisning er et begrep brukt om bøndenes kamp for økonomisk, politisk, religiøs og kulturell makt i samfunnet. Kampen har gjerne rettet seg mot statsmakten og emebtsstanden som representerer staten, mot adelen, godsherrene og borgerskapet.

I 1920 ble det utarbeidet egne lover for ungdomslag som skulle være tilsluttet Norges Bondelag, som bygget videre på hovedlinjene fra fire år tidligere. Mot slutten av tiåret var 18 ungdomslag tilsluttet Norges Bondelag. Denne tiden var preget av store politiske og samfunnsmessige brytninger, og mange lag og foreninger har røtter tilbake i denne tiden. Arbeidet med ungdomslagene i bondelaget gikk imidlertid trått, fram til 1933 da det ble satt ned en egen ungdomsnemnd i Norges Bondelag. Her skulle både bondeungdomslag og ungdomsnemnder i bondelaget organiseres, og 4. januar 1934 ble det første møtet satt.

«Uppgåva er å samla bygdeungdomen til framhjelp, vern og vakt um sams uppgåvor grunna på arbeidet i Norges Bondelag for kulturelle, økonomiske og sociale spørsmål»

I 1938 skifta ungdomsnemnda navn til Norges Bondelags Ungdomsfylking, på samme tid skjøt arbeidet fart. Antall lag økte raskt, og i 1938 var over 100 lag. I tillegg var over 60 ungdomsutvalg i sving på bygdene.

Da krigen kom i 1940 var det 140 bondeungdomslag og 340 ungdomsnemnder i virksomhet i landets bygder. En stund fortsatte arbeidet under okkupasjonsmakten, men da Norges Bondelag la ned sin virksomhet i begynnelsen av 1941 fordi det ikke lenger kunne godta nazistenes innblanding, fulgte ungdommen etter.

Norges Bygdeungdomslag blir til

Etter at krigen var slutt og landet gikk tilbake til normalen, tok Norges Bondelag opp igjen ungdomsarbeidet. I 1945 satte landsstyret ned en ungdomsnemnd med representanter fra alle landsdeler. Gårdbruker Harald Rød fra Frogn i Akershus ble valgt til leder. Det ble også opprettet et ungdomskontor og Aslaug Berntsen ble ansatt som sekretær. 

I desember 1945 begynte arbeidet med å endre navnet på ungdomsbevegelsen, som før krigen ble kalt Norges Bondelags Ungdomsfylking. Dette var ikke bredt nok ble det hevdet. Folk i bygdene hadde alle slags yrker, og det var behov for et navn som var nøytralt med tanke på sosial status og yrke. Norges Bygdeungdomslag fikk flest stemmer i nemnda, og forslaget ble sendt ut på høring blant de tilsluttede lagene. 

Landsstevnet i Stavanger den 10. - 11. august 1946, var det første etter krigen. I den anledning ble det holdt et utsendingsmøte 10. august. Norges Bygdeungdomslag ble formelt opprettet og lovene Ungdomsnemnda hadde utarbeidet dannet grunnlaget for organisasjonen. Harald Rød ble valgt som leder. 

Stevner, tevlinger og teater

Mange av dagens aktiviteter, tradisjoner og organisasjonsinnhold har vært med siden de første årene.
Et av de første landsstevnene for bygdeungdommen fant sted på Finse i 1924. Stevnene ble imidlertid stadig mer populære, og på Geilo i 1935 fant hele 15 000 ungdommer turen. Landsstevne har faktisk vært arrangert hvert år etter krigen. Arven fra disse stevnene lever videre som dagens Landsstevne, om enn i en litt annen form. 

De menneskene tilknyttet NBU som har gjort størst innsats for bygdeungdom, har fra 1957 fått utmerkelse fra Det kongelige selskap for Norges Vel. Utmerkelsen er selskapets sølvmedalje med diplom. 4H Norge og NBU har hele tiden vært anmodet om å innstille kandidater til utmerkelsen. Også innenfor organisasjonen finnes hederstegn. Til særdeles fortjente medlemmer, har NBU delt ut et æresdiplom. 

Tevlinger har alltid hatt en sentral plass. Søsterorganisasjonen i Sverige, Jordbrukare Ungdommens Förbund, holdt tevlingskurs i vår oppstartsfase, og etter det gikk utviklingen på tevlingssektoren svært raskt. Vi importerte også det svenske ordet tevling, og bruker det isteden for konkurranse.
Fra å kåre seks norgesmestere i 1948, kårer vi nå 40 norgesmestre i løpet av et år, i tillegg har vi mange NBU-mesterskap. I dag har vi mellom 40 og 50 aktuelle tevlingsgrener. Fra starten i 1946 og fram til i dag, har det vært med godt over 400 000 registrerte tevlere. 

Tevlingene har endret karakter i årenes løp. På 1950- og 60-tallet var hovedmålet opplæring i landbruk og husstell, i dag er moderne tevlinger innført og mange er underholdningspreget. Flere tradisjonelle tevlinger lever fortsatt i beste velgående, som eksteriørbedømming, spekematanretning og bløtkakepynting. 

Ikke bare liker bygdeungdommer å tevle, også amatørteater og revy har vært stort. Amatørteater hadde sin blomstringstid på 60-tallet. I dette tiåret fikk også folkeviselek en ny storhetstid.  

20-årsjubileum og samtaler med tidligere ledere

I 1966 var det 20 år siden NBU ble opprettet. I den anledning spurte daværende redaktør av medlemsbladet Bygdeungdommen, tidligere ledere om organisajsonen hadde blitt slik de hadde sett for seg.

Gunnar Nyerrød, leder 1950-1952, svarte – Bygedungdomslaget er nå for lengst blitt en fast institusjon på bygdene. Den bidrar til å at ungdommen kommer sammen i byggende arbeid for å gjøre livet på landsbygda rikere. Det kan nok kanskje sies at NBU ikke har maktet å beholde ungdommen gjennom årrekker, slik at det har blitt mye gjennomtrekk, men ellers ser jeg det slik at organisasjonen fortsatt har sin store misjon som rekrutteringsorgan og som stimulanse for det lokale arbeid.

– Neimen om jeg vet hva jeg skal svare når det spørres om NBU har blitt det jeg helst så at organisasjonen skulle bli, svarte Einar Straume på samme spørsmål. Han var leder fra 1956 til 1959.
– Jeg har alltid vært tiltalt av den uforferdete måte arbeidet i NBU har vært lagt opp på - denne evnen til å aktivisere gjennom tevlinger, kurs, stevner eller på annen måte. Jeg har inntrykk av at organisasjonen har det samme grepet på ungdommen i dag - og så langt har vel organisasjonen oppfylt mine forventninger. Men den djervheten en slik ungdomsorganisasjon trenger kan det nesten ikke blir for mye av. Derfor ønsker jeg at det også videre framover må lykkes NBU å være aktuell og ha appell til sin tids ungdom. Arbeidsformene bør og må skifte om NBU ikke skal stagnere og miste sitt engasjement, avsluttet han.

70-årsjubileum og samtale med tidligere tillitsvalgt

Tidligere sentralstyremedlem Erik Skjeseth var et av de første styremedlemmene i NBU. I 2016 intervjuet vi ham i forbindelse med vårt 70-årsjubileum.

Vi spoler tilbake i tid, til høsten 1946. Både folk og land er fortsatt preget av krigsårene. Erik Skjeseth er 24 år gammel og skal snart ta over hjemgården Østberg i Ringsaker da han reiser på studielederkurs i Våler i regi av Bygdefolkets Opplysningsforbund. Forbundet samarbeider tett med det nystiftede Norges Bygdeungdomslag, og på kurset blir et interimsstyre for et nytt fylkeslag valgt. Noen måneder senere tar NBU initiativ til et nytt møte. Erik Skjeseth blir valgt til leder i Hedmark Bygdeungdomslag som stiftes 21.mars 1947.

– Det må ha vært en alvorlig nødssituasjon som gjorde at jeg ble formann. Jeg hadde ikke vært med i noe lagsvirksomhet, aldri ledet et møte eller deltatt i noen form for organisert diskusjon. Og det passet jo egentlig sabla dårlig, ler 94-åringen og viser til den kommende gårdsoverdragelsen.
Nødsituasjon eller ikke – ungdomsarbeidet i bygdene blomstrer opp igjen etter krigen. Fylkeslederne møtte den gang fast i sentralstyret i NBU, og som formann i Hedmark Bygdeungdomslag hadde Erik en hånd på rattet i utviklinga av den nye organisasjonen for bygdeungdom.

– Den viktigste funksjonen vår den gangen var å være en møteplass og fellesnevner for de lokale lagene. Vi jobbet ikke med noen spesielle saker utover det, men var glade til for at vi klarte å holde orden på dette, forteller Skjeseth.

Det var krevende å bygge opp en organisasjonen fra grunnen av. Dagens hjelpemidler som data og mobiltelefon var ennå langt unna, kollektivtilbudet var noe helt annet enn i dag og ifølge Skjeseth hadde få i fylkesstyret erfaring i organisasjonsarbeid. Grunnkurs i møteledelse og taleteknikk gjennom Bygdefolkets Opplysningsforbund var til god hjelp, og tevlingsaktiviteten kom raskt i gang med hjelp fra naboer i Øst.

– Jeg husker godt et tevlingslederkurs vi hadde i Løten. Vi hadde med instruktør fra «Jordbrukernas Ungdomsförbund» i Sverige. De hadde lang tradisjon for tevling, og det var vel også slik vi endte opp med å ta det svenske begrepet og kalle det for tevlinger også her, sier Skjeseth.

Håndmelking og pløying ble raskt populært. Perioden var også preget av stor interesse for avl og NRF-kua, og dette bidro til å gjøre eksteriørbedømming av ku svært populært.

– Vi følte at vi var med på den store framgangen som var på avl på denne tida. Bare i Ringsaker var vi førti stykker som tevlet jevnt i løpet av vinteren. Det er nesten latterlig at vi skulle være så opptatt av om krysset på ei ku skulle ha 4 eller 4,5 poeng. Jeg tror det kan kalles for en mild form for kugalskap, forteller Skjeseth.

I tillegg til tevlingene ble BU-festene fort populære blant ungdom. Skjeseth husker fester i bygda med opp mot 400 deltagere, og såkalte «festmedlemmer» var et tema også den gangen. Den store tilstrømmingen bidro til at medlemskap ble krav. Større band og swingdansing, slik vi kjenner BU-festene i dag, var det ikke den gangen.

– Det var gjerne en kar på trekkspill som sto for musikken. Så danser vi fryktelig mye mazurka, så vi ble i god form, mimrer Skjeseth.

Hvor NBU og Bygde-Norge er om 70 nye år mener allikevel Skjeseth det er vanskelig å ha en klar formening om.

– Verden har forandret seg mer på de 70 årene som har gått siden NBU ble stiftet, enn på de 1000 årene før det. Det er vanskelig å si noe om hvordan det blir framover. Jeg som er over 90 år kan tillate meg å gå rundt og være pessimist, men det kan ikke dere som er unge.

– Men til tross for alle forandringene på disse 70 årene driver vi jo fortsatt med bygdefest, melking av ku og eksteriørbedømming?

– Ja, og det må væra rein trass. Det er håpløst, men vi gir øss itte! Det er et bra valgspråk, sier han. 

Trass har nok vært viktig for å holde tradisjonene i hevd i alle årene. Organisasjonen har dype og sterke røtter, samtidig som vi både er spreke og dagsaktuelle.